Forstå samspillet mellom vindu og solenergi
Når solen skinner på en bygning, slipper en del av strålingen inn gjennom vinduene og blir til varme innendørs. Hvor mye energi som kommer inn, avhenger av glassets g-verdi.
G-verdien (solenergitransmittans) angir hvor stor del av solenergien som passerer gjennom glasset. En g-verdi på 0,55 betyr at 55 % av solenergien slipper inn i rommet. Jo lavere g-verdi, desto mindre varme trenger inn.
Hvorfor g-verdien er viktig
Om sommeren kan solstråling raskt føre til høy innetemperatur. Derfor foretrekker man vinduer med lav g-verdi. For å redusere risikoen for overoppheting – og behovet for mekanisk kjøling – bør g-verdien ideelt ligge under 0,15, spesielt på bygningssider med mest sol.
Om vinteren kan en høyere g-verdi derimot være en fordel, fordi mer solvarme slipper inn og reduserer oppvarmingsbehovet. Løsningen på dette «paradokset» er dynamisk solskjerming. Utvendige screens og andre typer solskjerming gjør det mulig å variere g-verdien etter behov – og dermed redusere energibruken både til oppvarming og kjøling.
Hva påvirker g-verdien?
Flere faktorer spiller inn:
- Glassoppbygging: antall lag og gass mellom lagene
- Belegg: f.eks. energibelegg som forbedrer isoleringsevnen (U-verdi), eller solskjermende belegg som reduserer solinnstråling
- Solskjerming: plassering og type, f.eks. screens, rullegardiner og markiser
For å vurdere effekten av en solskjermingsløsning må du kjenne kombinasjonen av alle disse faktorene.
Et samarbeid mellom glass og solskjerming
Moderne bygg bruker ofte energiglass med spesielle belegg som både reduserer varmetap og begrenser solinnstråling. Et solskjermende energiglass kombinerer to belegg: ett som reflekterer bort solenergi og ett som holder varmen inne. Utvendig solskjerming stopper solenergien før den treffer glasset, og er derfor mest effektiv mot varme.